Ullvarer
Ull frå gammalnorsk spelsau
Frå gammalt av var foredling av ull ein sentral del av sauehaldet. I tida før rimeleg bomull og seinare oljebaserte kunstfiber kom på marknaden var ullfiberen ein svært viktig ressurs. Så langt vi har historiske kjelder kan vi i vår del av verda fylgje spora av sauen gjennom ull. Ull som ga folk klede til kvardag og fest, ull som vi finn igjen i mange hundreår gammal kunstvevnad, ull til segl på havgåande vikingskip, ull som handelsvare, som danna grunnlaget for den industrielle revolusjonen.
Her på sunnmørskysten har vi endå mange levande historier mellom oss om mødre og bestemødre som foredla ulla gjennom karding, spinning og strikking, til vottar, huver og lestar. Og kanskje også om den blanda gleda i varmande, men stikkande ullunderkle mot huda. Heilt opp mot vår tida har verdien av ulla frå ein sau vore større enn verdien av slaktet, og spelsauen var i si tid avla nettopp med sikte på ullmengd og ullkvalitet.
Den gammalnorske spelsau-rasen ber i stor grad med seg eigenskapane frå tida då ulla var gullet i sauehaldet. Ullfellen er lang og fyldig, og ulla er som for andre korthalerasar to-delt. Yst finn vi den den glansfulle og slitesterke dekkulla, toget, som vatn og skit prellar av. Under dekkulla ligg den mjuke og tette botnulla, telet, som lun isolasjon rundt sauekroppen. Varm, men også pustande, og godt impregnert av sauen sitt ullfeittet, lanolinen.
Ved å drage ullfiberen frå kvarandre kan ein skilje dekkulla og botnulla, og der er då mulig å lage plagg av dekkulla som er svært slitesterke og nesten vasstette, medan finleiken på den den mjuke botnulla kan nærme seg merinoulla, dersom kvaliteten på ullfellen er god.
Å prøve å foredle og drage nytte av eigenskapane og kvalitetane til ull frå gammalnorsk spelsau er ei spennande reise, i historiske og naturlege landskap. For dette har også ei miljømessig side ved seg: I dag vert så godt som heile volumet av innsamla norsk ull frakta til utlandet for vask og vidareforedling. Dette er i all hovudsak kvit crossbredull, medan den farga spelulla i stor grad vert kassert. Kjemisk farging og syntetisk superwashbehandling gjer at det kan stillast spørsmål ved kor miljøvennleg det ferdige ullgarnet eigentleg er, sjølv om ein del av ulla kjem tilbake til Noreg for spinning. Og mykje av merinoulla som vert brukt i "norske" plagg kjem frå verdsmarknaden, frå store, industrielle produksjonar med standardar for dyrevelferd som ligg langt under krava vi set til sauehaldet her i landet. Det må finnast ein annan veg vidare.
Ullgarn
Av ulla frå sauene våre får vi laga ullgarn. Garnet er av heilårsull, som er vaska, karda og spunnen til garn av Listagarn AS. Dette er eit ekte naturprodukt.
Tova siteunderlag
Av ull som er mindre eigna til garnproduksjon får vi produsert tova siteunderlag hos Listagarn AS. Siteunderlaga er naturfarga og naturleg impregnerte med lanolin, noko som gjer dei vass- og smussavvisande. Perfekte til turbruk eller til utemøblar!
Siteunderlag av vrakull
Sauene våre går med heilårsull, det vil seie at vi klipper dei ein gong i året. Dette har både fordelar og ulemper. Fordelen er at sauene får ha ein lang fell gjennom heile vinteren/våren, som gjer dei godt rusta til å vere ute heile året, men også til å ta vare på små lam dersom våren er sein og kald. Ulempa er at ulla taper noko av kvaliteten når ho sit på sauekroppen gjennom eit heilt år. Det er ikkje all heilårsulla som kan brukast, særleg opplever vi at fellen til enkelte dyr er såpass tova at fibra ikkje er mulig å sortere. Av desse fellane ser du her ei lita nyvinning, nemleg siteunder lag av ull som eigentleg skulle kastast. Eit røft og varmande produkt som du ikkje treng å vere så redd for, tova og testa av sauen sjøl.¨
Kommentarer
Legg inn en kommentar